Sommersesong på Leirfall i Hegra

Vi holder åpent på bergkunstfeltene på Leirfall, 2 km øst for Hegra sentrum og 12 km øst for Stjørdal sentrum.

Åpent i perioden tirsdag 21.juni – søndag 14.august. Stengt mandager.

Tirsdag – Lørdag kl. 11 – 17
Søndag kl. 12 – 17

Gratis omvisning for enkeltpersoner på norsk og engelsk.
Grupper må bestille på forhånd hos Stjørdal museum Værnes på telefon 74 82 70 21
eller stjordal.museum@snk.no

Åpen kiosk med salg av kaffe, is, brus og lefse.
Bøker, T-skjorter og souvenirer.

Kontant betaling eller betalingsterminal.

omvisning-leirfall-hegra-bergkunst-sommer

Bilde i landskap

Bergbilder ble aldri laget på tilfeldige steder, men Bergkunsten i Trøndelag finnes i mange forskellige typer landskap. Fenomenet har et tyngdepunkt langs de indre delene av Trondheimsfjorden, men finnes sporadisk helt ut til Fjellværøy på Hitra. I de ytre fjorddområdene finnes også malerier i huler og innunder hellere.

Bilder i den eldste og nordskandinaviske tradisjon, veideristningene, ble ofte laget i nærheten av vann. Vi finner dem ved gamle strender, i bekkefar og elveløp. Bergbildene er plassert ved betydningsfulle punkter i terrenget: ved fjordmunninger, trange sund eller fosser.

Ingelvatna bergkunst helleristning den ensomme elgen

En elg hugget inn ved et lite vannfall i fjellet i Lierne. Dette er det eneste hørbare vannfallet i flere kilometers omkrets.

Den yngre og sørlige tradisjon, jordbruksristningene, finnes først og fremst i gammelt jordbrukslandskap, gjerne i det som den gang ble grenseland mellom innmark og utmark.

Jordbruksristningene kan også finnes i nær tilknytning til vann, i bekker eller ved sjø.

Berri Berg Ydstines Bergskleiva

Bergkunstfelt ved Bergskleiva i Stjørdal. Bak feltet vokser granskog på grove løsmasser. Foran feltet sees innerste del av en stor terrasse med god dyrkbar jord. I følge tradisjonen skal tunet på gården Berg ha ligget her for noen hundre år siden. Foran skimtes tuftene etter et hus knyttet til den siste bosettingen her, en husmannsplass som var i bruk på 1800-tallet.

 

Selbustrand bergkunst helleristninger

Skålgroper hugget inn i rullestein ved bredden av Selbusjøen

Hell Gods Expedition – steinalderen tur/retur

For kurs- og konferansemarkedet tilbyr vi omvisninger til bergkunsten på Steimohaugen på Hell i Stjørdal.

Omvisningsstart fra Hell jernbanestasjon

Oppmøte ved Hell stasjon

Omvisningene begynner ved Hell stasjon, i gangavstand eller en liten taxitur fra Rica Hell Hotel. I steinalderen var dette stedet  godt og vel under havets overflate. Herfra går vi oppover i terrenget til vi får «hodet over vann» ved en av de meste spesielle helleristningsstedene i Midt-Norge: de skårne reinsdyrene på Steimohaugen. Disse tegnene var eldgamle, kanskje glemt av sin samtid, den gangen Keopspyramiden ble bygget!

Reinsdyrene på Hell egner seg som besøksmål blant annet fordi de er skåret ut med kraftige linjer på en vertikal bergvegg: de er tilgjengelige til alle døgnets tider, hele året uansett vær og lysforhold! Fra Hell stasjon er det om lag 500 meter å gå fram til helleristningene.

Omvisning kan bestilles ved Stjørdal museum Værnes på telefon 74 82 70 21/stjordal.museum@snk.no

hell bergkunst

Et mystisk relieff ved reinsdyrene på Steimohaugen, Hell i Stjørdal

Museumsbygningen

Bergkunstmuseet Det magiske berget er tegnet av Per Knudsen Arkitektkontor AS. Byggherre er Stjørdal kommune. Bygget er tenkt plassert i overgangen mellom den flate oppdyrkede elvesletta i dalbunnen og den skogkledde skråninga opp mot bergkunstfeltene. Bygget er lite og kompakt, og mye av det gjemmes under bakken, i kjeller eller gravd inn i det skrånende terrenget i nord. Taket tekkes med torv og veggene med treverk. Der bygget åpner seg mot utsikten ut i kulturlandskapet brukes store, rene glassflater.

Sett fra Mettistuen

Siden bygget er beskjedent utformet og tilbaketrukket fra vegen gjennom bygda, vil det fortsatt være de velholdte trøndertunene som spiller hovedrollen for den som kjører E14 gjennom Hegra. Taket foreslås trukket ned i forkant og gir et bygg som underordner seg bergkunstfeltene: bygget tilhører landskapet fremfor å skille seg ut fra det.

Sett fra hovedfeltet

Bygget planlegges plassert på den høyeste delen av flata nedenfor skråninga. I tillegg vil publikum kunne gå i trapp eller ta heis opp i byggets andre etasje før døren åpnes for vandringen frem til bergkunstfeltene. Denne hevede utgangen blir liggende sju meter høyere enn stedet der dagens sti begynner. Dette gir en betydelig reduksjon i omfang av gangstier i verneområdet opp til bergkunstfeltene.

Publikumsparkering og snuområde for busser senkes under øvrig terrengnivå og skjermes med jordvoller og kantmurer. Randvegetasjon bevares og øyer i parkeringsområdet beplantes slik at dette området syns minst mulig både fra hovedveien og helleristningsfeltene.

Fra parkeringen og gjennom hovedinngangen går publikum inn i et kompakt museumsbygg på ca 1200 kvadrat. Bygningen vil bli oversiktlig med alle funksjoner som garderobe, kafe, auditorium, resepsjon og butikk samlet langs en rett midtgang. Denne leder fram til utstillingslokaler og trapp/heis til bergkunsten utenfor. Her oppe i andre etasje vil bibliotektet også bli å finne.

 

Et fremtidig bergkunstmuseum?

Bergkunst er noen av de eldste og mest fasinerende kulturminnene vi har. I vår landsdel ble bergkunst lagd og brukt i over 4000 år. Her møttes den sørlige europeisk jordbrukskulturen og den nordlige arktiske veidekulturen. Dette var et spennende møte mellom to sannsynligvis svært ulike samfunn med ulike levemåter, fortellinger, tradisjoner, verdenssyn og myter, og med to ulike ristningstradisjoner. Gjennom bergkunsten kan en nærme seg mennesket – oss selv – både som naturvesen og kulturvesen og belyse en mengde allmenmenneskelige spørsmål!

Et museum vil i fremtiden kunne formidle bergkunsten med utgangspunkt i helheten i vår kunnskap om de samfunn som lagde den. Det kan bli det første museet i Norge som har bergkunst som eneste hovedtema for forskning og formidling. Hovedtema er bergkunsten i Trøndelag og resten av Midt-Norge, og denne kan settes inn i de skandinaviske og globale sammenhenger den hører hjemme i.

Internasjonalt er bergkunst kjent som et fenomen mange er opptatt av, noe man leser om, fasineres av og oppsøker ute i terrenget. Mange steder er bergkunst turistattraksjoner. Bergkunststedene er noe lokalbefolkningen er stolte av og gjerne viser fram. En slik utvikling ønsker Stiklestad Nasjonale Kultursenter å fremme her i Midt-Norge. Formidlingen må imidlertid skje på den skjørbare bergkunstens premisser, og derfor bidrar museumsorganisasjonen i arbeidet for bevaring av denne typen kulturminner. Vår formidling av bergkunst skal bygge opp under menneskers kunnskapsglede, kritiske sans, forståelse av fortiden og vilje til å påvirke fremtiden.

Bergkunstmuseet er tenkt bygget på Leirfall i Hegra, ei bygd øst i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Her finnes et av Nord-Europas største samlinger med bergkunst: mange figurer i et stort mangfold av motiver, tilvirket over en periode på over 2000 år. Inne i museet vil publikum finne en hovedutstilling som forteller den fasinerende historien om vår forhistoriske bergkunst. Her vil det også være blant annet galleri for skiftende utstillinger, bibliotek, kafe og museumsbutikk. I fortsettelsen av hovedutstillingen vil publikum ledes ut i terrenget: den eldgamle bergkunsten som ligger kulturlandskapet i den vakre Hegrabygda.  I et utendørs aktivitetsområde ønsker SNK å legge til rette for at skoleelver, barnefamilier og næringslivsgrupper kan å lære om samfunnene som skapte bildene gjennom aktiviteter og deltakelse i praktiske forsøk.

Bergkunstmuseet Det magiske berget, The Rock Art Museum Stjørdal helleristninger

Utstillingsopplevelsen inne i museet skal gjøre vandringen ut i kulturlandskapet og møtet med den ekte bergkunsten til inntrykk og ny kunnskap som skal sitte i deg etterpå! Museet og omgivelsene skal også invitere til ro og fundering over de lange utviklingslinjene vi mennesker er del av.

Stjørdal kommune eier alle bygninger, gjenstander og eiendommer som utgjør Stjørdal museum Værnes. Kommunen er også byggherre for et eventuelt bergkunstmuseum. Ansvaret for drift ligger hos Stiklestad Nasjonale Kultursenter gjennom lokalavdelingen Stjørdal museum Værnes. Allerede i dag er Leirfall en av våre viktige arenaer for formidling, med omvisninger for det allmenne publikum og halvdagsopplegg for skolebarn i sommerhalvåret. Velkommen til Leirfall – i dag og i fremtiden!

Bronsealderens verden

Bronsealderens verden er Bergkunstmuseets formidlingstilbud til grunnskolens mellomtrinn. Alle femteklasser i Stjørdal kommune deltar gjennom Den kulturelle skolesekken.Opplegget finner sted på vår viktigste formidlingsarena: Leirfall i Stjørdal. På tre klokketimer skal det skape forståelse for bronsealderens bergkunst gjennom å opprette forbindelser mellom livet i jordbrukssamfunn, fruktbarhetsreligion og noen av de sentrale bergkunstmotivene på Leirfall. Først møter elevene bergkunsten og presenteres for tolkninger av denne, tolkninger som ligger trygt inne i dagens forskningsstatus på feltet.

Det som er moderne er moderne: melet samles og lagres i plastbokser. Dette er vitenskapsbasert formidling uten rollespill, kostymer eller illusjoner om "å reise tilbake i tid"

Det som er moderne er moderne: melet samles og lagres i plastbokser. Dette er vitenskapsbasert formidling uten rollespill, kostymer eller illusjoner om «å reise tilbake i tid»

Så gir vi oss i kast med praktiske sider av fortidens virkelighet, ved å gjennomføre en rekke arbeidsoppgaver som unger kan ha utført i bronsealderens økonomi. Først lager gruppa ild. Så fletter hver elev en snor av lindebast. Med snora snurres en neverremse fast rundt en flintflekke: hver elev har da en kniv. Kniven benyttes til å spikke visper, med disse vispes fløte til smør. Samtidig maler elevene mel på skubbekverner, baker ut byggmelskaker og steker disse. Så kan produktene nytes! Til slutt får elevene et gjensyn med bergkunsten, med fokus på ristninger som kan knyttes til det nye synet på arbeid i landskap, på eierskap til landskap, arv og ætt som jordbruksøkonomien førte med seg. Fokus er lagt på praktisk arbeid og på å forstå prosesser.

Foreldre og besteforeldre som har lyst og mulighet er velkomne til å delta på opplegget.

Hvordan koke mat i kokegrop

Tilbredning av mat i kokegrop har foregått i en stor del av vår forhistorie. De eldste kokegropfunn i Norge er fra steinalderen, de yngste fra vikingtid. Denne formen for tilbredning av mat har også stor global utbredelse, fra Sør-Amerika kjennes for eksmpel lange smale kokegroper (eller skal vi kalle det kokegrøfter?) for tilbredning av slangekjøtt. Kokegropkoking er visstnok også å finne i overlevelsesmanualen til enkelte militære spesialstyrker.

Har du lyst til å prøve deg selv? Kokegropkoking er enkelt! Det går ut på å frigjøre energi fra brennende treverk til veggene i kokegropa der bålet brenner, og til steiner som legges oppi bålet. Når kjøttet legges i det nedbrendte ildstedet, overføres varmeenergien til dit, varme over tid fører til at collagenet i kjøttet brytes ned, og det blir velsmakende mat! Hvis du har truffet med innpakning og tilbredningstid, vil kjøttet også ha både stekeskorpe og saftighet i behold.

Det ligger i kokegropas natur å samle folk rundt seg. Hvis du skal tilbrede til flere er det kanskje noe planlegging inne i bildet, og du kan benytte anledningen til å marinere kjøttet et par-tre dager i forkant. Et forslag til marinade for kjøtt av lam eller killing: gni kjøttet inn med salt og urtekrydder (for eksempel helt nyutsprungne bjørkeblad som er tørket hvis de ikke kan benyttes ferske), legg det på et fat og pensle med kulturmelk. Dekk til. Gjenta en gang eller to i løpet av dagen. Kjøttet tilføres en syrlighet som står godt til smaken av lam.

Grav en kokegrop. Hold deg til lover og regler om hvor og når det er lov til å fyre bål, og bruk vett.

kokegrop lammelår helstekt killing
Grav gropa rund og ganske grunn for å gi bålet brukbar trekk. Lag den ikke større enn nødvendig, en utbenet tokilos stek og noen poteter krever en grop på ca 50 cm i diameter. Helsteking eller lår som ikke er utbenet krever fort en grop på 1 meter for å gi jevn varme.

Stikk torven av og legg den pent til side. Det kan også lønne seg å ha noen ekstra torvremser tilgjengelig.

Allslags tørr ved kan benyttes, en halv trillebår skulle være nok for søndagsmiddag til kjernefamilien.

Steinen som skal ta opp og lagre varme bør være av nogenlunde jevn størrelse, gjerne mellom en og to knyttnever stor. Rund elveslipt stein er god å håndtere og har ikke skarpe hjørner som punkterer innpakningen til maten.

Veden stables i gropa med et opptenningssted på vindsiden, slik at varmen fort sprer seg til hele bålet. Steinen legges oppå, og begynner å samle varme umiddelbart etter opptenning.

kokegrop

Dette er hva du behøver: en jordflekk, en passende mengde stein og ved og gjerne litt never til opptenning.

Nå skal bålet brenne ned, og til denne fasen trenger bålvakten godt lesestoff og kanskje solkrem og kald drikke. Et bål med en halv trillebår ved brenner friskt i ca 1 1/2 time. Når er bålet nedbrent? Vel, når du kan si til deg selv at «fra nå av stiger ikke varmen mer», inntrer neste fase.

 

 

Gropa er nettopp tent

Gropa er nettopp tent

Rydd en plass i gropa. Kjøttet skal ligge på kull og stein, med stein rundt seg og over seg. Bergkunstmuseet Det magiske berget pakker kjøttet på godkjent kjøkken, benytter tre lag folie og holder kjøttet i kjøleskap fram til innlegging, samt pakker det ut og serverer under tak, alt i dialog med Mattilsynet.

Bålet er brent ned og steinene varme. Lammelår ligger klar!

Bålet er brent ned og steinene varme. Lammelår ligger klar!

Til slutt forsegles gropa med torvbiter og jord i sprekkene mellom torvbitene. Varmen må holdes inne i gropa, og steder der røyk siver ut tettes fortløpende med torv og jord. Igjen må bålvakten lene seg tilbake og nyte lesestoff og andre goder. Hvis gropa er varm nok, vil det frese når kjøttpakkene legges inn. Da dannes stekeskorpen. Hvor lenge skal kjøttet koke? Her er tommelfingerregelen 1 time per kilo kjøtt. Store poteter (1 time) eller pakker med rotfrukt (30 min) kan stikkes inn mot slutten av koketiden.   Kokegropa er lukket

Ved utpakking behøves spade, gode arbeidshansker og gjerne en liten kost til å rengjøre pakkene på utsiden før åpning. Åpningen bør skje på fat for å samle opp kraft.

Ha et smakfullt måltid!

Bergkunst som håndverk

Bergkunst er bilder laget på berg, steinblokker eller inne i huler i forhistorisk tid. Bildene i Midt-Norge er fremstillt på en rekke ulike måter. I siste del av steinalderen ble motiver hugget inn med en hammerstein eller polert med stein, sand og vann til glatte flate linjer eller dype V-formede hakk. De siste kalles gjerne skårne ristninger.

Hell Bergkunst helleristninger stjørdal

Geometrisk mønster skåret inn i berget på Hell i Stjørdal for intill 5500 år siden

Prikkhugging med hammerstein fortsatte å være den vanligste teknikken i bronsealder og jernalder, men fra disse periodene finnes også «skårne» ristninger som er laget med et lite og kvasst redskap, kanskje av metall.

Bergskleiva Berg Stjørdal bergkunst helleristninger

På Berg i Stjørdal har flere teknikker vært i bruk: Fotsålene til venstre er «skåret» inn i berget med en kvass stein eller et metallredskap. Fotsålen til høyre er fremstillt med den langt vanligere huggeteknikken. Det samme gjelder skålgropene i forgrunnen, som også er polert i etterkant.

Fra nesten hele bergkunstperioden finnes også bevart malerier på skjermede bergflater: inne i huler og hellere, eller åpent berg vendt bort fra den dominerende vindretningen. Disse bildene ble malt med en blanding av ulike jordarter og dyreprotein fra fett eller egg.

Fire tusen vintre

Fremstilling av bergkunst har en lang tradisjon i Midt-Norge. De eldste figurene ble laget for opptil 5500 år siden, mens de siste er om lag 1500 år gamle. Over hele 4000 år ble det laget bergkunst i landsdelen: dette er en stor del av vår forhistorie!

Hvalene, fuglene og båtene som glir over berget på Hammer i Steinkjer (under) ble laget i steinalderen og er blant de eldste helleristningene. De er eksempler på det som kalles veideristninger, eller nordskandinavisk tradisjon. De viktigste motivene innen denne tradisjonen er ville dyr, båter, geometriske mønstre og noen ganger mennesker.

Hammer Steinkjer kval hval fugl båt helleristning bergkunst

Båter, kvaler og fugler på berget ved Hammer i Steinkjer
Illustrasjon ved Bakka 1988

Jordbruksristningene, også omtalt som den sørskandinaviske tradisjon, er en yngre tradisjon. Disse motivene ble laget fra slutten av steinalderen, inn i bronsealder og eldre jernalder. Vanlige motiver er skålgroper, solen, hester, båter og fotsåler. De siste jordbruksristningene kan ha blitt laget så sent som 500-tallet e.Kr, og med dette slutter den forhistoriske bergkunsttradisjonen.

 

Gråbrekk

Steinblokk sprengt ut ved Gråbrekk mølle i Stjørdal. Berget ligger i så lav høyde over havet at det først kan ha vært tilgjengelig for å lage bergbilder på ca 300 år e.Kr. Dette er en av de yngste bergkunstlokalitetene i Midt-Norge (illustrasjon: Kalle Sognnes 1983).

Ut i siste del av jernalderen, gjennom middelalder og inn i nyere tid har mennesker fortsatt å meddele seg på berg. Rekker av runetegn, pilgrimskors, kompassroser og grensemerker er eksempler på dette.

Stilig

Det er et stort mangfold av stiler i Midt-Norges bergkunst. Stil er en gruppe eller en persons måte å uttrykke seg på. I bergkunsten vises dette på de enkelte stilene figurene er laget i: vi ser at bildene har ulike uttrykk. Innenfor både den nordlige tradisjon og den sørlige tradisjon finnes forskjellige stiler.

Stil kan både være personlig for den enkelte kunstneren, eller tilhøre en tradisjon innenfor et tidsrom og et område. På enkelte berg kan man ane stilene til ulike personer som har vært i virksomhet der. Når man sammenlikner bergkunst fra et stort område, ser man hvilke stiler som danner hele tradisjoner.

Elgen til venstre er hugget inn i berget på Bardal i Steinkjer, elgen i midten kommer fra Holtås i Levanger og elgen til høyre er å se ved Ingelvatna i Lierne.

Elgen til venstre er hugget inn i berget på Bardal i Steinkjer, elgen i midten kommer fra Holtås i Levanger og elgen til høyre er å se ved Ingelvatna i Lierne.

Midt-Norges bergkunst har et stort mangfold av stiler. Her finnes for eksempel både naturlike og mer abstrakte dyreframstillinger. Dette viser slektskap med stiler som finnes lengre mot nord, østover mot Skandinavias innland og sørover mot Vestlandskysten.